Bæsje/tisse. Spise. Sove. Begynn forfra.
Småbarnsforeldrene Jiffi og Melchior-Njål Tidsklemmerud har valgt å åpent stå frem og fortelle om det de oppfatter som kjedelige og lite spennende forhold ved det å få en ny i familien: det dreier seg om de samme gamle rutinene. Med bremfulle bleier, gulp og neddretne pysjamaser som resultat av lilletassens enfoldige herjinger.
- Vi hadde Gorm-Michail fra før, og nå kom Tassy. Henner har vi hatt et par måneder. Og det er lett å se at det er lillesøstra til broren sin, for at det er nøyaktig det samme; gulp etter amming, bæsjing og tissing etter det igjen, og så en blund, forteller Jiffi.
Nå står ekteparet Tidsklemmerud frem i Høssingposten og spør oss, spør leserne, spør samfunnet, spør lille Johnni på Høss-SFO for den saks skyld (han med kvisene selv om han bare er fire år, mista onkelen sin her om dagen John "Nillekunden" Sarasen, men ikke faen om resten av familien sørger, er det noen som leser det her?) (Skjønner at du mener hver bidige innbygger i Høssing, men kutt ut det om Johnni og onkelen hans, red. amn.): Er det nødt til å være sånn? Kommer vi aldri videre? Og så videre.
 |
| Foreldrene og Tassy |
- Det tok et par dagen fra fødselen, så kom mekonomen (nyføttbæsj, red. amn.). Da skjønte jeg, OK, det her godtar jeg. Det her aksepterer jeg. Her er kursen satt, tydeligvis, vi er ikke kommet
ett skritt videre, sukker Jiffi.
Ballen er kastet.
