Nå skal Høssing på vin-kartet!

Vin fra Høssing? tenker sikkert mange, men jo. Nå skal vintørste ganer fra hele verden få smake ekte Høssing vin, og det basert på stolte Høssing tradisjoner og lokal forankring og råvare. 
Jarvald "i farta" FOTO: PRIVAT

TEKST: Ingvild Kapers (13)

Høssingpostens spesial utsendte sommervikar tar turen til Chateu Drittsekk, der den "nye vinen" nå er under produksjon. Initiativtager er ingen ringere enn tidligere Baryton solist i Høssing Menighetes kor Jarvald Lesbian, som ikke lenger vil kalle seg korist eller spesielt opptatt av salmesang. Men smake vin, ja det kan han.
Den skal tidlig krøkes... Jarvalds mor tester rødvinen AFRIKANSK SAFT. FOTO: PRIVAT
-Her er det ingen franske jåle ganer. Utbryter den kraftige 50-åringen med kraftige viker (munn viker? red anm.) Høssingpostens "utskremte" sommervikar er dessverre ikke gammel nok til smake "godvarene" men får alikevel lukte på de ulike typene og snike til seg små slanter av "den gyldne drikk." Lesbian bedyrer at det finnes like mange smaks løker i forhold til vin smaking som det finnes vin druer i verden. "Druene" som brukes i Jarvalds vinproduksjon er derimot våre egne lokale smaker, som brodder, snø og diverse kvast.
Satser på suppe
Storsatsningen blir GUL SUPPE, en hvitvin som går motstrøms hva angår tradisjonell hvitvin. -Disse jålete franskmenna kaller jo den gule vinen sin for hvitvin, og den smaker jo rett ut mig. Min hvitvin er ærlig på at den er gul, og har ikke vært i nærheten av noen sur drue.
Gul Suppe inneholder, foruten tilsetningsstoffer, sevje fra lønnetrær, nedfallsregn fra Jaralds presenning, og kostbar hvitvin fra Frankrike. -Ja, jeg har i litt "vanlig" hvitvin oppi også, så det ikke skal smake helt rart.
En annen vintype Jarald har tro på er KONGE REKE EKSPRESSEN med smak av deilig sommer reker, bruspulver, sørlandschips og en skvett ekte rødvin fra italia. -Det står ikke noen steder at det ikke er lov å ha oppi andres vin oppi ens egen vin. Sier Jarald.
Vurderer menighetskoret
Alt kan brukes som vin-ingre

diens.
Her blir gårsdagens spagetti til deilig hvitvin.
 
I månedene framover skal RØDBRUN SVETTE, ÅPENBAR SVINDEL, KELNERENS FORSNAKKELSE og BURGUNDER SELVRANSAKELSE også ut på markedet, i første omgang til intern bruk i misjonskoret, der Jarand nå vurderer å bli med i igjen. -Når jeg ser all den gode vinen jeg har klart å skrape sammen av nær sagt ingen tingen, blir man jo nærmest religiøs, fniser Jarald og mister et digert gullkors oppi et raust glass med SMÅKÅT TRISTESSE så de edle dråpene spruter i Jaralds smått overvektige fjes.

 

Kroppsdel reddet kommunen

At korona viruset herjer også i Høssing, er ingen hemmelighet. Lenge så det stygt ut til og med for selveste Ordføreren, Hroar Stiltskin, når han fikk ei drabelig «hostekule» inne i selveste Rådhuset og måtte legges i respirator. Midt under langseringen av årsrapporten. Men siden er det blitt stille rundt sykdommen. Nå tror ekspertene at de vet svaret på hvorfor. 

Kroppsdel: Det er denne kroppsdelen som er aktuell i Høssing for tiden. FOTO: 
- "Vi var veldig tidlig ute med og informere våre innbyggere om hva netopp DE kunne gjøre for og fårebygge sygdommen", sier Bertallika Snegrams i Høssing Helse Foretak. Det er netopp hun som har ledet kommunens kamp mot det farlige viruset, som rullet over komune grensen fra Abildsø (selvfølgelig!) i mars i år.

- "Vi fant ut at det eneste som kunne stoppe viruset var at folk slutter og bruke hendene sine og heller bruker albuen i steden", smiler Bertallika, som bærer titteelen: «Helse rådgiver for Høssing og omeng.»

Opptatt: Her er dr. Snegrams i ferd med og gjennomgå brosjyren for en pasient. FOTO: Jøran
      Dermed var det duket for en fanatisk informasjons kampanje hvor innbyggerne i komunen ble bedt om også bruke albuen i hverdagen. Til f.eks. og åpne/lukke dører, skru av/på lysbytere, skru av/på vann krana, trykke på knapper, taste på datamaskin osv. Dermed ble smitte risikoen lavere enn i mange andre kommuner, blant annent Abildsø (selvfølgenlig!)

Eksperter har nemlig funnet ut at det meste av smitten blir sittende i hendene når man tar på ting eller gjennstander som er fulle av bakterier.  Og da slår viruset til. Det er nettopp derfor det er så viktig at folk bruker albuene i steden for hendene. Det eneste vi må passe på er at vi ikke hoster og nyser i albue kroken slik som «vanlige» kommuners innvånere, men heller gjør dette i hendene. Dette for å ungå at albuen blir smittet. 

-       Under Navnet, «albuen redder Høssing!» ble det klistret opp plakater samt sendt ut brosjyrer, og masse informasjon på inter og intranett om hvordan egentlig kan overta ekstremt mye av det som vi vanligvis bruker hendene våres til, sier Bertallika. Og demonstrerer hvordan man i løpet av et enkelt taste trykk med albuene på datamaskinens tastatur kan skrive navnet sitt og hvor man kommer fra.

Utdrag fra brosjyren som går på det med og bruke albuen framfor andre kroppsdelene. FOTO: Høssing grafiske


Mange av innbyggerne har «tatt helt av» på dette og sender oss daglig tips om hva detgår an til å bruke albuen til i tillegg til det som vi har skrevet i våre informasjons brosjyrer/plakater og på sosiale medium sier Bertallika Snegrams. Hun er utdannet nekrolog og jobber til daglig på Høssing Helse Foretak (HHF). Som rådgiver innenfor helse.

Og hun har helt rett: En spørre runde i Høssings gatene viser at folk tar albuen på al(b)vor og finner på nye måter å bruke den på. Grant Flø Buffalo (64) som kom gående med en diger kebab, hadde tatt saus på albuen. 

"Det er bare og slikke i seg sausen", lo han mellom slaga. Kebaben ble spist halveis opp, men noe av den ble liggende i «rennesteinen».





Følgere

Annonse

Annonse

Annonse:

Annonse: