Kommunestyret klippet seg

Vårklipp
Det er vår, og det betyr hårklipp for samtlige representanter i Høssing Kommune unntagen Senterpartiet. Det er en gammel vedtekt fra 1870 som fastslår at folkets representanter skal la "lokkerne falle naar vaarsolen smyger over Høssing vatnet". Kun Senterparti-politikere slipper hårklippen i følge en like gammel klausul i lovverket. Dette skal være pga at disse ofte hadde bondegård som tradisjonelt måtte skures, treskes og bearbeides på vårparten.
Sigrid fra Høyre gikk som vanlig for musefletter.

Ung stil
Etter gårsdagens storklipp på kommunehuset, viser det seg at det er like mange hårstiler som det er personligheter i Høssing Kommune. Ordfører Hroar Stiltskin går som vanlig for pigg. -Bestefaren min hadde pigg. Bestemoren min hadde pigg. Hunden min har pigg, kona mi har pigg, så da er det naturlig at jeg har pigg. sier ordføreren på sin personlige blogg. Varakommunestyreleder Espen Følelser Kne har valgt en utradisjonell rottehale, mens mange av Arbeiderpartikvinnene i år har latt seg inspirere av Lady Gogo, som er en populær artist på radio og TV kan hende.

Liker ikke frisøren
Det er Høssings mange frisørlærlinger som har stått for mesteparten av frisørene. Tradisjonelt sett skal klippingen foregå av den eldste frisøren i bygda, i vårt tilfelle Agdvold Hamer (102), som driver barbersalong langt inne i skogen. Men Hamer er dårlig likt blandt politikerene. -Agdvold er sur, han skylder meg penger, og driver barbersalongen sin som et jævla SS-kontor. sier en kilde i kommunehuset. En annen venninde er helt enig:  -Agdvold er sur, han skylder meg penger, og driver barbersalongen sin som et jævla SS-kontor.

1 kommentar:

  1. En fin tradisjon jeg tar av meg vinterhatten for!

    Men jeg forstår ikke helt den historiske bakgrunnen. Kommunene i Norge ble innført som formannskapsdistrikter med formannskapslovene fra 1837 for å få større lokalt selvstyre, for å overføre makt fra byborgere og foromvendt å overføre skattebyrder fra herredene til byene. Først i 1921 opprettet Norges Bondelag et eget politisk klasseparti, nemlig Bondepartiet. I 1870 ble altså kommuner kalt herred og bonderepresentanter hadde ikke eget parti. Greit nok. Men såglipper det. For driver en bonde og skurer og tresker om våren? Nei, her må blogg-skribenten eller kilden til begrunnelsen for bøndenes fritak ha misforstått noe fundamentalt alvorlig feil. Les den utmerkede artikkelen våronn om det tradisjonelle vårarbeidet på en norsk bondegård. Eller avslører bloggeren sin totale uvitenhet om sitt eget ekistsensgrunnlags grunnlag? jeg mistenker at moderne byungdom ikke vet hvordan maten de spiser blir til. Et nitrist eksempel på arrogant uvitenhet som er like avslørende grelt som vårsolens lyskasterlys i bleke vinteransikter og skitne vindusruter! Fy skam for desinformasjon! Skuring og tresking hører selvsagt slått- og skuronna på seinsommeren og høsten til!

    SvarSlett

Det oppstod en feil i denne gadgeten

Følgere

Annonse

Annonse

Annonse:

Annonse: