Høssing – Et gledens sted

Se så happy han er!

Ifølge en dritfet undersøkelse fra Høssing Sentral Byrå er det svært lite rasisme i Høssing. Et godt eksempel på dette er Noi i Kinarestauranten, som er blid som bare det. Han har i lengre tid vært på utkikk etter ei lita hundefløyte som han kan spille hjemlandets nasjonalsang på. Han kan fortelle at han liker seg godt i Høssing, på grunn av det spennende utelivet.
"Her kan jeg gå på rave, disco, gay bar, kinarestaurant, hagelivsmesse … og alt til en rimelig penge. Nei, Høssing er virkelig noe for meg". Han bekrefter at han trives godt her. "Ja, her trives jeg", bekrefter han. Og han kunne aldri tenke seg å flytte herfra. "Nei, det kunne jeg ikke", sier han. Men kona hans trives ikke så godt her. "Nei, det gjør hun ikke". Hun vil helst hjem. "Ja, for et fjols. Bare la henne dra, jeg trenger ikke henne. Jeg har miksmaster som gjør samme jobben".

En annen som trives godt i Høssing er bibliotekaren Bompiloo fra Australia. Han har bodd i Høssing så lenge han kan huske ,og har det kjempegøy. Han trekker særlig frem de gode forholdene som er lagt til rette for måneskinnsturer og lange, late dager på stranda. Ellers liker han veldig godt å se på video, og kan fortelle at han har et godt øye til Minken Fosheim. –Men hun er best på video, skynder han seg å legge til. En gang møtte han henne i virkeligheten, og skuffelsen var ganske stor. – Da er det bedre å bo i Høssing, bedyrer han. –Her er det svært få skuffelser. Du vet det ordtaket «Livet er som en kommode; skuff på skuff på skuff på skuff på skuff på skuff på skuff etc.»? Vel, slik er det ikke her i Høssing.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det oppstod en feil i denne gadgeten

Følgere

Annonse

Annonse

Annonse:

Annonse: